|
Sitat fra indianer Høvding Seattle`s tale kalt "den
vakreste talen om det vakreste vi har" -holdt i 1854 i Washington:
"Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyr var borte, ville
mennesket dø av åndelig ensomhet. Alt henger sammen.
Alt som rammer jorden, rammer også jordens sønner."
Og: "Dette vet vi: Jorden tilhører ikke mennesket. Mennesket
tilhører jorden. Alt henger sammen, slik blodet forener familien.
Alt henger sammen. Mennesket vevde ikke livet, vi er bare en tråd
i veven. Alt vi gjør mot veven gjør vi mot oss selv."
Hundens betydning i samfunnet
Antallet hunder i Norge er ca. 415000. Det er godkjent ca. 400 hunderaser
i NKK. Pris pr. hvalp varierer mellom 6000 - 10000 kroner for en
rasehund.
Mange fristes til å sette kull på egen tispe, men man
skal da vite hva man går til både av arbeidsinnsats,
økonomi og ikke minst tid. Det mange glemmer er at det krever
nettverk for at valpene skal få riktige og gode hjem. Valpen
er ikke leketøy, men levende vesener som igjen krever oppfølging
og omsorg.
8 av de 10 mest populære rasene sommeren 2003 var store raser.
Norge er et foregangsland i hundedressur og avl. Sunnhet må
være et prioritert fokus i arbeidet med rasestandarder.
Det er viktig at allmennheten får en forståelse av
hva hundesporten er, og at det krever seriøst arbeid. Hundeeiere
kan ikke oppnå gode resultater uten at de faktisk behandler
sine hunder med respekt og kjærlighet.
Ca. 4000 personer oppsøker lege pr. år på grunn
av skade påført av hund, men dette er allikevel ikke
mye når en tar i betraktning at ca. 1 million mennesker er
sammen med hunder hver dag.
Et av problemområdene innen hundehold er hundekamper. Dette
er et uakseptabelt hold av hund hvor hundene utsettes for unødig
lidelse fordi noen mennesker skal oppleve spenningen på hundenes
bekostning. Noen problemområder er for eksempel bruk av elektriske
dressurmidler, og ville dyr i innhegning for å trene hundene
til effektiv jakt.
Det er spesielt fire faktorer som provoserer hunder; stirring, kroppsvolum
(ryggsekk, rar hatt), fart og tirring.
En absolutt forutsetning for hundens trivsel og funksjoner, er
at eier og de som daglig omgås hunden forstår dens oppførsel
(kroppsspråk og atferd). Dette gjør at trivselen for
både eier og hund øker og er et eksempel på god
dyrevelferd. Da har man et godt utgangspunkt for å kunne forstå
eventuelle avvik i oppførselen og lettere finne ut hva som
er galt og hva som eventuelt kan være årsaken til dette.
Mange mennesker er redde for hunder. Dette er et faktum som hundeeiere
må ta på alvor. Det er svært viktig å vise
respekt for de som er redde, slik at hundeholdets gode rykte ikke
ødelegges.
Kulturelle forskjeller sees også innen hundehold. I Asia
spises hunder og holdes hunder til pelsproduksjon. De holdes under
svært uverdige forhold og avlives på en uakseptabel
måte. Kontrastene er store til Norge der vi holder hunder
som kjæledyr, jakt-, tjeneste- eller hjelpehund.
Det siste i Norge er hundeparkering utenfor butikksentra, organisert
som hundebur med parkometer.
Regelverk og forvaltning av betydning for dyrevelferden
Dyrevernloven er en minimumslov i forhold til dyrs behov for omsorg,
fôring og stell. Dyrevernlovens § 2 sier at alle skal
behandle dyr vel og ta hensyn til instinkt og dyrets naturlige behov,
så dyret ikke kommer i fare for å lide unødig.
Uttrykket "fare for" krever en sikkerhetsmargin for å
unngå lidelse. Dette innebærer "føre var
prinsippet." Det som faktisk betyr noe for dyrene er hvordan
de blir behandlet og holdt, ut fra sine arts- og individbehov. I
interessekonflikten mellom menneskenes behov og dyrenes behov, og
spenningen mellom forbudet om å påføre lidelse
og påført lidelse, må vi alle passe på
dyrenes beste.
Hundeloven ble vedtatt i 2003 etter stort engasjement fra hundefolk
og andre, med mange innspill og diskusjoner.
Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold
som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og
orden. Loven gir detaljerte regler for hvordan hundeholdet skal
utøves av den enkelte, og hvordan forvaltningen kan sikre
etterlevelse av regelverket. Loven trådte i kraft fra 01.01.2004.
Aktuelt i tiden er tilsyn hjemlet i dyrevernloven.
Mattilsynet er operativt fra 01.01.2004, med alle forvaltningsoppgavene
fra Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn,
de kommunale næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn
og deler av Fiskeridirektoratets kontrollverk. Mattilsynet har ansvaret
for at norske forbrukere får "Trygg mat fra jord og fjord
til bord". Uttrykket kamuflerer at det blant annet er levende
dyr og ikke bare råstoff til mat det handler om. At Mattilsynet
har ansvaret for maten ligger i navnet, men at Mattilsynet også
har ansvaret for tilsyn med dyrevern og dyrevelferd er ikke åpenbart
for alle og enhver. Her kreves det en meget sterk markedsføring.
Dyr er ikke bare matproduserende dyr. Mattilsynet har ansvaret for
alle dyr, og dyrevelferd inngår som en integrert del av ansvarsområdet.
Ved ressursknapphet skal prioriteringen gå på menneskenes
trygghet mhp. helse (folkehelse). Dette må tolkes slik at
dyrene nok en gang vil bli taperne i kampen om kronene. Dyrehelse
og dyrevern er nøye knyttet til dyrevelferd og kan ikke skilles.
Mattilsynet skal drive verdibasert tilsyn. Bekymringen går
på at dyr er mye mer enn mat. Hvem forstår at det er
Mattilsynet som skal kontaktes, når de har tenkt å importere
et dyr eller reise til utlandet med katten eller hunden, bare for
å nevne noe. Listen er lang. Faren er at dyrene "drukner"
i mat og folkehelse. Det sier seg selv at trygg mat og hensynet
til folkehelse er et viktig ansvarsområde for Mattilsynet,
men dyrene som ikke skal bli mat eller klær er også
definert som en av oppgavene til Mattilsynet.
Ensidig vektlegging av folkehelse kan lett gå på bekostning
av dyrehelse og dyrenes velferd særlig i tilfeller som ikke
har direkte næringsmiddelhygienisk betydning. Dyrevern kan
lett bli taperen i kampen om de økonomiske midlene. Dette
er verken dyrene, produsentene eller forbrukerne tjent med.
Dyrevern - hva er det?
Dyrevern forklares med handlinger eller aktiviteter for å
hindre at dyr lider. Det er viktig å understreke at dyr er
dyr, ikke ting og ikke mennesker.
Dyrevern ble formelt satt på dagsorden ved at Norge fikk
vedtatt en dyrevernlov i 1935. Gjeldende dyrevernlov ble vedtatt
i 1974. Dyreholdet og kunnskapen om dyrs behov har endret seg mye
de siste årene. Dette har også politikerne forstått,
og i 2001 ble arbeidet med en ny dyrevernlov igangsatt. Regjeringen
la frem St.meld. nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd i
desember 2002, og Stortinget behandlet meldingen i juni 2003. Oppfølging
av mål og strategier i meldingen ble vedtatt slik at Norge
fortsatt kan være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd.
Landbruksministeren pekte på at en bedring av velferden for
dyrene vil, og må kreve blant annet økonomiske ressurser.
Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt,
er at det foreslås en etisk plattform som skal være
førende for holdninger til dyr og dyrehold. Innholdet i den
etiske plattformen er at dyr har egenverdi, og at dyreeier er ansvarlig
for dyrenes livskvalitet og de forhold dyr holdes under. Meldingen
vektlegger dyreeiers kunnskap om dyrene. Dyrene har fått delvis
"politisk støtte" så langt. Næringskomiteen
støtter et forslag om utarbeidelse av en forskrift om spesielt
hundehold. Næringskomiteen støtter anmodningen om at
interesseorganisasjonene ønskes å bidra til anbefalinger
for hold av ulike raser, og er med på å øke kompetansen
hos hundeeierne.
Det er viktig å ha klart for seg forskjellen på dyrevern
og dyrevelferd. Dyrevern er brukt i dyrevernloven og beskriver minstekravet
til dyrehold. Dette innebærer en strafferettslig avgrensning
for å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og
lidelse.
Dyrevelferd - hva er det?
Dyrevelferd omfatter parametere som helsetilstand, fysiologiske
forhold, atferd og produksjon, og retter seg mot dyrenes trivsel.
Disse forholdene utgjør et mål på hvordan dyret
mestrer hverdagen i sitt miljø. Produksjonsetikk er et annet
ord som brukes, og dette har mye større betydning for dyrets
velferd enn dyrevernlovens minimumskrav. Brambellkommisjonens (1965)
fem friheter setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven;
frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra
unormal kulde og varme, frihet fra frykt og stress, frihet fra skader
og sykdom og frihet til å utøve normal atferd. Alle
kravene her har med stress å gjøre. Konklusjonen blir
at vi som har ansvar for hunder må sørge for minst
mulig stress, for at de skal ha det godt, da spiser de og utnytter
fôret optimalt, de holder seg friske og utvikler seg normalt.
Matlyst er faktisk en egnet velferdsindikator. Stress er en utslagsgivende
produksjonsfaktor i videste forstand.
Etologen Donald Broom er den første professoren i dyrevelferd.
Hans definisjon av begrepet (1986) siteres ofte og retter seg mot
dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på
å mestre sitt miljø. Han sier at:"The welfare
of an individual is its state as regards its attempts to cope with
its environment".
Etikk - hva er det?
Etikk er evnen vi har til å skille rett og galt, for eksempel
i vårt forhold til dyr. Våre følelser for dyr
motiverer oss til å gjøre noe med det vi mener er galt.
Etikken er det teoretiske grunnlaget for moralen vår. Etikken
handler om å ta stilling til, og vedkjenne oss det vi gjør
med sikte på forbedring. Etikken er en av de eldste vitenskapene.
Filosofen Pytagoras (570 - 490) argumenterte for at dyr skulle få
det bedre, han mente at det er så stor likhet mellom mennesker
og dyr at det ikke er forsvarlig å la dem arbeide hardt eller
ofre dem på alteret. Han fremhevde en samhørighet mellom
alt levende og trodde på sjelevandring. Derfor konkluderte
han med at det var skadelig å spise dyr, spesielt for filosofer,
siden også dyr har sjel og det ville nedgradere menneskesjelen
om den ble blandet med dyresjelen. Konsekvensen av dette ble at
Pytagoras ble vegetarianer, noe som ble kalt for "pytagoreisk
diet" helt fram til 1800 tallet.
Spørsmålene omkring etikk og dyrevern er altså
ikke et moderne luksusspørsmål, men et grunnleggende
spørsmål om verdier i forholdet mellom dyr og mennesker.
En ytterlighet til Pytagoras er Descartes (1596 - 1650) som var
en moderne filosof, som tvilte på alt og hadde et mekanisk
syn på naturen. Når dyrene skrek, mente han at det bare
var å anse som knirking i maskineriet!
Empati er en forutsetning for at vi kan sette oss inn i
situasjonen til andre individer, både dyr og mennesker. Andre
definisjoner er innlevelse eller "innføling".
Dyrene må behandles med omsorg og vises respekt slik de faktisk
er, med de rettigheter og verdier som de i seg selv har; egenverdi.
Dyrene er våre medskapninger som vi mennesker er satt til
å forvalte på en forsvarlig måte. Fellesskapsopplevelser
er et begrep som sier mye, og hvor vi kjenner oss igjen, når
vi snakker om eller tenker på våre firbente venner.
Vi kan også si "rett innsikt gir rett handling"
eller praktisk bruk av "folkeskikken", læren om
etiske eller moralske verdier. Moral er praktisering av verdiene,
vi kan kalle det "forskrifter om adferd", som gir et bedre
fellesskap både for dyr og mennesker.
Dyreetikk - hva er så det?
Å gi en kort definisjon på dyreetikk er ikke enkelt.
Det er viktig å ha noen grunnbegreper klare. Respekt for dyrs'
egenart og egenverdi som sansende og følende vesener er grunnleggende.
Menneskene er satt til å forvalte naturen på en forsvarlig
måte. Nøkkelord i en holdbar dyreetikk innebærer
empati, fornuft, ansvar og kjærlighet. Hver enkelt situasjon
må vurderes etisk og praktisk i forhold til konsekvensene
for dyret.
Det er ingen tvil om at dyreeierne er ansvarlige for at dyrenes
velferd blir ivaretatt. Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard,
og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø.
Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres
eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt.
Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov
mens de er i live. Trivsel er en forutsetning for sunne dyr. Hvordan
kan vi vite at hunden ikke lider eller kan komme til å lide?
Hvordan kan vi dokumentere at hunden faktisk har det bra? Vi kan
gi hundene noen alternativer til hvordan de vil holdes, og se hva
de velger! Behovet for økt kunnskap er alltid tilstede. Vi
er oftest ikke i tvil om når dyrene er redde eller ikke har
det bra, men der vi er i tvil bør tvilen komme dyrene til
gode. Ved akutt smerte kjenner vi igjen dyrenes reaksjoner med høye
skrik og forsøk på å bite eller flykte. Hundene
er bevisste på vilje, kommunikasjon, vise følelser,
vise at de husker ulike situasjoner, selv om de har et annet tidsbegrep
enn oss mennesker. Hundene må respekteres slik de faktisk
er, som følende vesener, de har moralsk status, med ulike
arts- og individbehov.
Noen eksempler på dyreetikeres ståsteder:
- Immanuel Kant (1724 - 1804) var tysk filosof og grunnla kritisismen.
Han påviste den menneskelige erkjennelses grenser, en representant
for pliktetikken, som omhandler plikter og ikke lykke.
- Peter Singer er professor i filosofi ved Monash University i
Melbourne, Australia. Han tar i sin teori hensyn til dyrs interesse
og lidelse. Han mener at vi bør ta like stort hensyn til
ulike individers interesser, uavhengig av rase, kjønn eller
art. Et eksempel som forklarer noe av teorien er; foreldre til
spedbarn med store og smertefremkallende handikap, bør
sammen med lege ha mulighet til å avslutte livet. Dette
standpunktet er motivert ut fra barnets interesse for å
slippe lidelse. Singer er villig til å godta oppdrett av
storferasen Belgisk blå. Dyrene er avlet på dobbelmuskulatur
i lår, med den konsekvens at dyrene ikke kan føde
normalt, men de produserer mye kjøtt. Singers teori innebærer
at det er individets mentale tilstand som er moralsk relevant,
og det man skal ta hensyn til.
- Tom Regan er professor i filosofi ved North Carolina State University,
USA. Han tar utgangspunkt i at alt liv har iboende verdi og dermed
rettigheter. At et individ har iboende verdi betyr at verdien
er uavhengig av hvor bra de er for andre. Regan mener at alt kommersielt
dyrehold er uakseptabelt, fordi formålet krenker dyrenes
integritet.
- Peter Sandøe er professor i bioetikk ved Kgl Veterinær-
og Landbohøjskolen i København. Han er leder av
det danske dyreetiske rådet. Han er som Singer en utilitarist
dvs. De ønsker størst mulig lykke for flest mulig;
konsekvensetiske tenkning. Han utgår fra at det eneste relevante
er individets mentale tilstand, der han anser følelser
av lykke/nytelse eller lidelse/smerte som er moralsk relevant.
Sandøe aksepterer i stor grad den industrielle utviklingen
innen dyrehold, og har et mer pragmatisk syn på dyrehold,
enn Rådet for dyreetikk.
Etiske problemer er sjelden eller aldri slik at det dreier seg
om å gå opp grensen mellom de gode løsningene
på den ene siden, og de helt gale på den andre siden,
- men veiing av argumentene gir et kompromiss. Det er derfor viktig
at en i den sammenhengen ikke bruker kompromisset til å se
bort fra etiske hensyn.
Hunden i dagliglivet
Hver gang du skal anskaffe deg en hund, må du tenke nøye
gjennom hva som er ditt formål med hundeholdet. Skal du ha
en familiehund eller skal den bli brukshund av et eller annet slag?
Hvorfor er dette så viktig? Jo, alle raser har sine spesielle
egenskaper nedfelt i genene, og da er det lurt å tenke på
dette fra starten. Dette vil gjøre det mye lettere å
påvirke hundens læring allerede fra valpestadiet. I
barnefamilier er barns alder viktig, barna må også lære
seg å respektere hunden. Det er viktig at små barn ikke
oppholder seg alene sammen med hunden, da det kan oppstå situasjoner
verken hunden eller barnet forstår; det kan få fatale
følger. Barnet må la hunden få ro på sin
plass, og hunden skal vite at plassen er trygg. Barn kan være
uberegnelige både i styrke og bråhet, uten at de selv
vet det! Barnet må lære at et knurr betyr at nå
er grensen nådd, da må barnet vike!
Hunder og barn lærer av det de gjør. Det betyr at
de skal ikke få lov til å øve seg på å
utøve aggressive handlinger. Det er viktig å tilpasse
seg samfunnet, ved å være med og erfare at omverdenen
ikke er så farlig. Ved å sette grenser for dem og veilede,
blir alle trygge på hverandre. Alle situasjoner går
i prinsippet ut på å undersøke, registrere, reagere
og avreagere eller nullstille opplevelsene. Stress hos eier overføres
til hunden og hunden blir usikker og ukonsentrert, og det oppstår
lett missforståelser og uforutsette situasjoner. Hundens behov
for aktivitet og stell i forhold til fôring er selvfølgeligheter
for de fleste, men dessverre ikke for alle. En lykkelig hund er
den som får lov til å leke og føle samspill med
eier.
Noen opplever dessverre å ha problemer med hunden, da er
spørsmålet hva som er årsaken?
Er hunden syk?
Det er nødvendig å ta med hunden til veterinær.
Som hundeeier er det du, som hundens oppdrager og beste venn, som
vet hvordan hunden vanligvis oppfører seg. Det er du som
må fortelle hva som er annerledes, og når du observerte
forandring. Det er viktig at veterinæren stiller de rette
spørsmålene og observere hunden for raskest mulig å
komme fram til hva som er problemet. Er det en sykdom eller er det
adferdsproblem? Kunnskap og kommunikasjon er nøkkelord for
å finne en løsning. Det er viktig at du som hundeeier
er den som har det siste ordet. Det er ditt ansvar at hunden ikke
lider unødig. Veterinæren må fortelle deg hvilken
mulighet hunden har til å bli frisk, eventuelt om du bør
få hjelp med eventuelle adferdsproblemer hos en spesialist
på området. En ting er sikkert; dersom en hund har bitt
et menneske er det stor mulighet for at den vil kunne gjøre
det igjen. Føre var prinsippet er en akseptabel dyrevernmessig
løsning, fordi en hund som biter er ikke en lykkelig hund.
Respekt for livet innebærer også respekt for døden.
Utfordringen er å sørge for at dyrene har det godt
mens de er i live uavhengig av hva de holdes for. Vi må sørge
for en smertefri avliving - dette er vårt ansvar som forvaltere
av dyrene.
Bruksområder
Dyrenes positive virkning på menneskets mentalhygiene kan
ikke forsvare et dårlig eller uverdig dyrehold. Problemet
angår blant annet dyreeiere som er sosialklienter. Ofte er
dette mennesker som verken kan ta vare på seg selv eller dyrene,
og det hender at dyreholdet ender opp som dyrevernsaker.
Det er utrolig rørende å se hvordan hjelpehunder passer
på sine eiere og gjør at både eier og hund har
et meningsfylt liv. Ytterpunktene har vi hos polititjenestehundene.
Det er for dem en glede å kunne gjøre den jobben, men
det ligger mye trening og tålmodighet bakom. Opplæringen
til å skille mellom jobb og fritid er en av utfordringene.
Det er nesten ingen grenser for hva du kan trene opp en hund til.
Noen læres opp til å finne råte, andre kantareller
eller narkotika, levende eller døde mennesker.
Konklusjon
Vårt hold av kjæledyr representerer en konsekvensetisk
holdning. Vi føler oss glade og dyrene har en instrumentell
verdi for oss, målet rettferdiggjør midlet. Et sted
går grensen, vi beveger oss over i pliktetikken, ved grundige
overveielser om hva som er unødvendig lidelse for hunden,
dette veies opp mot at dyrevelferden skal være optimal og
dyrets identitet respekteres. Det er ikke viktig hva de etiske retningene
heter, men at vi bruker vår kunnskap, våre følelser
og fornuft i omgangen med dyrene. Det som betyr noe for dyrene er
ikke hva vi sier, men det vi gjør.
© Torill Malmstrøm
Presentasjon av Torill Malmstrøm
Hun er veterinær utdannet i Bern, Sveits. Hun drev smådyrpraksis
i 10 år i Garder i Vestby. Torill satt i avlsrådet
for St. Bernhards hund og Berner Sennen hund. Hun var med på
å innføre krav om røntgenundersøkelse
for å bruke hundene i avl. Hun hadde St. Bernhards hunder
inntill hun ble så allergisk at det ikke var mulig lenger,
da måtte hun også slutte i klinisk praksis. Torill
begynte å jobbe med flate fisk, som kveiteforsker ved Akvaforsk
i 5 ½ år. Hun har vært ansatt ved fylkesveterinærkontoret
(Statens dyrehelsetilsyn) i Oslo i ca. 10 år, der hun har
hatt dyrevernforvaltning som en av hovedansvarsområdene.
Torill har vært med i 7 år som Landbruksdepartementets
representant i Rådet for dyreetikk, og har vært generalsekretær
i Dyrebeskyttelsen Norge. Nå driver hun et eget firma; Kunnskapsformidling
om dyrevelferd og produksjonsetikk. Hun er spesielt opptatt av
å få kunnskapen ut til forbrukerne både fra
forskning og forvaltning.
|
