Samfunn, etikk og dyrevelferd

Innledning
Mange mennesker stiller spørsmålstegn ved, eller vil ikke tenke på at dyr har evnen til å føle smerte, redsel og kjedsomhet, glede, nysgjerrighet og kjærlighet. Heldigvis spør stadig flere om hvilken rett vi har til å frata dyra muligheten til å føle glede, og hvilken rett vi har til å påføre dem lidelse. Stadig flere er interessert i å vite mer om hvordan dyr har det, og hvilke behov de har. Filosofen Jeremy Bentham sa for 250 år siden: Spørsmålet er ikke om de kan tenke eller om de kan snakke, men kan de LIDE?
Det er i dag enighet om at høyerestående virveldyr kan føle både fysisk smerte og mental lidelse.

Sitat fra indianer Høvding Seattle`s tale kalt "den vakreste talen om det vakreste vi har" -holdt i 1854 i Washington: "Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyr var borte, ville mennesket dø av åndelig ensomhet. Alt henger sammen. Alt som rammer jorden, rammer også jordens sønner." Og: "Dette vet vi: Jorden tilhører ikke mennesket. Mennesket tilhører jorden. Alt henger sammen, slik blodet forener familien. Alt henger sammen. Mennesket vevde ikke livet, vi er bare en tråd i veven. Alt vi gjør mot veven gjør vi mot oss selv."

Hundens betydning i samfunnet
Antallet hunder i Norge er ca. 415000. Det er godkjent ca. 400 hunderaser i NKK. Pris pr. hvalp varierer mellom 6000 - 10000 kroner for en rasehund.
Mange fristes til å sette kull på egen tispe, men man skal da vite hva man går til både av arbeidsinnsats, økonomi og ikke minst tid. Det mange glemmer er at det krever nettverk for at valpene skal få riktige og gode hjem. Valpen er ikke leketøy, men levende vesener som igjen krever oppfølging og omsorg.

8 av de 10 mest populære rasene sommeren 2003 var store raser.

Norge er et foregangsland i hundedressur og avl. Sunnhet må være et prioritert fokus i arbeidet med rasestandarder.

Det er viktig at allmennheten får en forståelse av hva hundesporten er, og at det krever seriøst arbeid. Hundeeiere kan ikke oppnå gode resultater uten at de faktisk behandler sine hunder med respekt og kjærlighet.

Ca. 4000 personer oppsøker lege pr. år på grunn av skade påført av hund, men dette er allikevel ikke mye når en tar i betraktning at ca. 1 million mennesker er sammen med hunder hver dag.

Et av problemområdene innen hundehold er hundekamper. Dette er et uakseptabelt hold av hund hvor hundene utsettes for unødig lidelse fordi noen mennesker skal oppleve spenningen på hundenes bekostning. Noen problemområder er for eksempel bruk av elektriske dressurmidler, og ville dyr i innhegning for å trene hundene til effektiv jakt.
Det er spesielt fire faktorer som provoserer hunder; stirring, kroppsvolum (ryggsekk, rar hatt), fart og tirring.

En absolutt forutsetning for hundens trivsel og funksjoner, er at eier og de som daglig omgås hunden forstår dens oppførsel (kroppsspråk og atferd). Dette gjør at trivselen for både eier og hund øker og er et eksempel på god dyrevelferd. Da har man et godt utgangspunkt for å kunne forstå eventuelle avvik i oppførselen og lettere finne ut hva som er galt og hva som eventuelt kan være årsaken til dette.
Mange mennesker er redde for hunder. Dette er et faktum som hundeeiere må ta på alvor. Det er svært viktig å vise respekt for de som er redde, slik at hundeholdets gode rykte ikke ødelegges.

Kulturelle forskjeller sees også innen hundehold. I Asia spises hunder og holdes hunder til pelsproduksjon. De holdes under svært uverdige forhold og avlives på en uakseptabel måte. Kontrastene er store til Norge der vi holder hunder som kjæledyr, jakt-, tjeneste- eller hjelpehund.

Det siste i Norge er hundeparkering utenfor butikksentra, organisert som hundebur med parkometer.

Regelverk og forvaltning av betydning for dyrevelferden
Dyrevernloven er en minimumslov i forhold til dyrs behov for omsorg, fôring og stell. Dyrevernlovens § 2 sier at alle skal behandle dyr vel og ta hensyn til instinkt og dyrets naturlige behov, så dyret ikke kommer i fare for å lide unødig. Uttrykket "fare for" krever en sikkerhetsmargin for å unngå lidelse. Dette innebærer "føre var prinsippet." Det som faktisk betyr noe for dyrene er hvordan de blir behandlet og holdt, ut fra sine arts- og individbehov. I interessekonflikten mellom menneskenes behov og dyrenes behov, og spenningen mellom forbudet om å påføre lidelse og påført lidelse, må vi alle passe på dyrenes beste.

Hundeloven ble vedtatt i 2003 etter stort engasjement fra hundefolk og andre, med mange innspill og diskusjoner.
Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold som ivaretar hensyn til sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. Loven gir detaljerte regler for hvordan hundeholdet skal utøves av den enkelte, og hvordan forvaltningen kan sikre etterlevelse av regelverket. Loven trådte i kraft fra 01.01.2004.

Aktuelt i tiden er tilsyn hjemlet i dyrevernloven.
Mattilsynet er operativt fra 01.01.2004, med alle forvaltningsoppgavene fra Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn og deler av Fiskeridirektoratets kontrollverk. Mattilsynet har ansvaret for at norske forbrukere får "Trygg mat fra jord og fjord til bord". Uttrykket kamuflerer at det blant annet er levende dyr og ikke bare råstoff til mat det handler om. At Mattilsynet har ansvaret for maten ligger i navnet, men at Mattilsynet også har ansvaret for tilsyn med dyrevern og dyrevelferd er ikke åpenbart for alle og enhver. Her kreves det en meget sterk markedsføring. Dyr er ikke bare matproduserende dyr. Mattilsynet har ansvaret for alle dyr, og dyrevelferd inngår som en integrert del av ansvarsområdet. Ved ressursknapphet skal prioriteringen gå på menneskenes trygghet mhp. helse (folkehelse). Dette må tolkes slik at dyrene nok en gang vil bli taperne i kampen om kronene. Dyrehelse og dyrevern er nøye knyttet til dyrevelferd og kan ikke skilles. Mattilsynet skal drive verdibasert tilsyn. Bekymringen går på at dyr er mye mer enn mat. Hvem forstår at det er Mattilsynet som skal kontaktes, når de har tenkt å importere et dyr eller reise til utlandet med katten eller hunden, bare for å nevne noe. Listen er lang. Faren er at dyrene "drukner" i mat og folkehelse. Det sier seg selv at trygg mat og hensynet til folkehelse er et viktig ansvarsområde for Mattilsynet, men dyrene som ikke skal bli mat eller klær er også definert som en av oppgavene til Mattilsynet.

Ensidig vektlegging av folkehelse kan lett gå på bekostning av dyrehelse og dyrenes velferd særlig i tilfeller som ikke har direkte næringsmiddelhygienisk betydning. Dyrevern kan lett bli taperen i kampen om de økonomiske midlene. Dette er verken dyrene, produsentene eller forbrukerne tjent med.

Dyrevern - hva er det?
Dyrevern forklares med handlinger eller aktiviteter for å hindre at dyr lider. Det er viktig å understreke at dyr er dyr, ikke ting og ikke mennesker.

Dyrevern ble formelt satt på dagsorden ved at Norge fikk vedtatt en dyrevernlov i 1935. Gjeldende dyrevernlov ble vedtatt i 1974. Dyreholdet og kunnskapen om dyrs behov har endret seg mye de siste årene. Dette har også politikerne forstått, og i 2001 ble arbeidet med en ny dyrevernlov igangsatt. Regjeringen la frem St.meld. nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd i desember 2002, og Stortinget behandlet meldingen i juni 2003. Oppfølging av mål og strategier i meldingen ble vedtatt slik at Norge fortsatt kan være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Landbruksministeren pekte på at en bedring av velferden for dyrene vil, og må kreve blant annet økonomiske ressurser. Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt, er at det foreslås en etisk plattform som skal være førende for holdninger til dyr og dyrehold. Innholdet i den etiske plattformen er at dyr har egenverdi, og at dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forhold dyr holdes under. Meldingen vektlegger dyreeiers kunnskap om dyrene. Dyrene har fått delvis "politisk støtte" så langt. Næringskomiteen støtter et forslag om utarbeidelse av en forskrift om spesielt hundehold. Næringskomiteen støtter anmodningen om at interesseorganisasjonene ønskes å bidra til anbefalinger for hold av ulike raser, og er med på å øke kompetansen hos hundeeierne.

Det er viktig å ha klart for seg forskjellen på dyrevern og dyrevelferd. Dyrevern er brukt i dyrevernloven og beskriver minstekravet til dyrehold. Dette innebærer en strafferettslig avgrensning for å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse.

Dyrevelferd - hva er det?
Dyrevelferd omfatter parametere som helsetilstand, fysiologiske forhold, atferd og produksjon, og retter seg mot dyrenes trivsel. Disse forholdene utgjør et mål på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø. Produksjonsetikk er et annet ord som brukes, og dette har mye større betydning for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav. Brambellkommisjonens (1965) fem friheter setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven; frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra unormal kulde og varme, frihet fra frykt og stress, frihet fra skader og sykdom og frihet til å utøve normal atferd. Alle kravene her har med stress å gjøre. Konklusjonen blir at vi som har ansvar for hunder må sørge for minst mulig stress, for at de skal ha det godt, da spiser de og utnytter fôret optimalt, de holder seg friske og utvikler seg normalt. Matlyst er faktisk en egnet velferdsindikator. Stress er en utslagsgivende produksjonsfaktor i videste forstand.

Etologen Donald Broom er den første professoren i dyrevelferd. Hans definisjon av begrepet (1986) siteres ofte og retter seg mot dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø. Han sier at:"The welfare of an individual is its state as regards its attempts to cope with its environment".

Etikk - hva er det?
Etikk er evnen vi har til å skille rett og galt, for eksempel i vårt forhold til dyr. Våre følelser for dyr motiverer oss til å gjøre noe med det vi mener er galt. Etikken er det teoretiske grunnlaget for moralen vår. Etikken handler om å ta stilling til, og vedkjenne oss det vi gjør med sikte på forbedring. Etikken er en av de eldste vitenskapene. Filosofen Pytagoras (570 - 490) argumenterte for at dyr skulle få det bedre, han mente at det er så stor likhet mellom mennesker og dyr at det ikke er forsvarlig å la dem arbeide hardt eller ofre dem på alteret. Han fremhevde en samhørighet mellom alt levende og trodde på sjelevandring. Derfor konkluderte han med at det var skadelig å spise dyr, spesielt for filosofer, siden også dyr har sjel og det ville nedgradere menneskesjelen om den ble blandet med dyresjelen. Konsekvensen av dette ble at Pytagoras ble vegetarianer, noe som ble kalt for "pytagoreisk diet" helt fram til 1800 tallet.

Spørsmålene omkring etikk og dyrevern er altså ikke et moderne luksusspørsmål, men et grunnleggende spørsmål om verdier i forholdet mellom dyr og mennesker. En ytterlighet til Pytagoras er Descartes (1596 - 1650) som var en moderne filosof, som tvilte på alt og hadde et mekanisk syn på naturen. Når dyrene skrek, mente han at det bare var å anse som knirking i maskineriet!

Empati er en forutsetning for at vi kan sette oss inn i situasjonen til andre individer, både dyr og mennesker. Andre definisjoner er innlevelse eller "innføling".
Dyrene må behandles med omsorg og vises respekt slik de faktisk er, med de rettigheter og verdier som de i seg selv har; egenverdi. Dyrene er våre medskapninger som vi mennesker er satt til å forvalte på en forsvarlig måte. Fellesskapsopplevelser er et begrep som sier mye, og hvor vi kjenner oss igjen, når vi snakker om eller tenker på våre firbente venner. Vi kan også si "rett innsikt gir rett handling" eller praktisk bruk av "folkeskikken", læren om etiske eller moralske verdier. Moral er praktisering av verdiene, vi kan kalle det "forskrifter om adferd", som gir et bedre fellesskap både for dyr og mennesker.

Dyreetikk - hva er så det?
Å gi en kort definisjon på dyreetikk er ikke enkelt. Det er viktig å ha noen grunnbegreper klare. Respekt for dyrs' egenart og egenverdi som sansende og følende vesener er grunnleggende. Menneskene er satt til å forvalte naturen på en forsvarlig måte. Nøkkelord i en holdbar dyreetikk innebærer empati, fornuft, ansvar og kjærlighet. Hver enkelt situasjon må vurderes etisk og praktisk i forhold til konsekvensene for dyret.
Det er ingen tvil om at dyreeierne er ansvarlige for at dyrenes velferd blir ivaretatt. Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard, og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø. Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt. Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov mens de er i live. Trivsel er en forutsetning for sunne dyr. Hvordan kan vi vite at hunden ikke lider eller kan komme til å lide? Hvordan kan vi dokumentere at hunden faktisk har det bra? Vi kan gi hundene noen alternativer til hvordan de vil holdes, og se hva de velger! Behovet for økt kunnskap er alltid tilstede. Vi er oftest ikke i tvil om når dyrene er redde eller ikke har det bra, men der vi er i tvil bør tvilen komme dyrene til gode. Ved akutt smerte kjenner vi igjen dyrenes reaksjoner med høye skrik og forsøk på å bite eller flykte. Hundene er bevisste på vilje, kommunikasjon, vise følelser, vise at de husker ulike situasjoner, selv om de har et annet tidsbegrep enn oss mennesker. Hundene må respekteres slik de faktisk er, som følende vesener, de har moralsk status, med ulike arts- og individbehov.

Noen eksempler på dyreetikeres ståsteder:

Immanuel Kant (1724 - 1804) var tysk filosof og grunnla kritisismen. Han påviste den menneskelige erkjennelses grenser, en representant for pliktetikken, som omhandler plikter og ikke lykke.
Peter Singer er professor i filosofi ved Monash University i Melbourne, Australia. Han tar i sin teori hensyn til dyrs interesse og lidelse. Han mener at vi bør ta like stort hensyn til ulike individers interesser, uavhengig av rase, kjønn eller art. Et eksempel som forklarer noe av teorien er; foreldre til spedbarn med store og smertefremkallende handikap, bør sammen med lege ha mulighet til å avslutte livet. Dette standpunktet er motivert ut fra barnets interesse for å slippe lidelse. Singer er villig til å godta oppdrett av storferasen Belgisk blå. Dyrene er avlet på dobbelmuskulatur i lår, med den konsekvens at dyrene ikke kan føde normalt, men de produserer mye kjøtt. Singers teori innebærer at det er individets mentale tilstand som er moralsk relevant, og det man skal ta hensyn til.
Tom Regan er professor i filosofi ved North Carolina State University, USA. Han tar utgangspunkt i at alt liv har iboende verdi og dermed rettigheter. At et individ har iboende verdi betyr at verdien er uavhengig av hvor bra de er for andre. Regan mener at alt kommersielt dyrehold er uakseptabelt, fordi formålet krenker dyrenes integritet.
Peter Sandøe er professor i bioetikk ved Kgl Veterinær- og Landbohøjskolen i København. Han er leder av det danske dyreetiske rådet. Han er som Singer en utilitarist dvs. De ønsker størst mulig lykke for flest mulig; konsekvensetiske tenkning. Han utgår fra at det eneste relevante er individets mentale tilstand, der han anser følelser av lykke/nytelse eller lidelse/smerte som er moralsk relevant. Sandøe aksepterer i stor grad den industrielle utviklingen innen dyrehold, og har et mer pragmatisk syn på dyrehold, enn Rådet for dyreetikk.

Etiske problemer er sjelden eller aldri slik at det dreier seg om å gå opp grensen mellom de gode løsningene på den ene siden, og de helt gale på den andre siden, - men veiing av argumentene gir et kompromiss. Det er derfor viktig at en i den sammenhengen ikke bruker kompromisset til å se bort fra etiske hensyn.

Hunden i dagliglivet
Hver gang du skal anskaffe deg en hund, må du tenke nøye gjennom hva som er ditt formål med hundeholdet. Skal du ha en familiehund eller skal den bli brukshund av et eller annet slag? Hvorfor er dette så viktig? Jo, alle raser har sine spesielle egenskaper nedfelt i genene, og da er det lurt å tenke på dette fra starten. Dette vil gjøre det mye lettere å påvirke hundens læring allerede fra valpestadiet. I barnefamilier er barns alder viktig, barna må også lære seg å respektere hunden. Det er viktig at små barn ikke oppholder seg alene sammen med hunden, da det kan oppstå situasjoner verken hunden eller barnet forstår; det kan få fatale følger. Barnet må la hunden få ro på sin plass, og hunden skal vite at plassen er trygg. Barn kan være uberegnelige både i styrke og bråhet, uten at de selv vet det! Barnet må lære at et knurr betyr at nå er grensen nådd, da må barnet vike!

Hunder og barn lærer av det de gjør. Det betyr at de skal ikke få lov til å øve seg på å utøve aggressive handlinger. Det er viktig å tilpasse seg samfunnet, ved å være med og erfare at omverdenen ikke er så farlig. Ved å sette grenser for dem og veilede, blir alle trygge på hverandre. Alle situasjoner går i prinsippet ut på å undersøke, registrere, reagere og avreagere eller nullstille opplevelsene. Stress hos eier overføres til hunden og hunden blir usikker og ukonsentrert, og det oppstår lett missforståelser og uforutsette situasjoner. Hundens behov for aktivitet og stell i forhold til fôring er selvfølgeligheter for de fleste, men dessverre ikke for alle. En lykkelig hund er den som får lov til å leke og føle samspill med eier.

Noen opplever dessverre å ha problemer med hunden, da er spørsmålet hva som er årsaken?

Er hunden syk?
Det er nødvendig å ta med hunden til veterinær. Som hundeeier er det du, som hundens oppdrager og beste venn, som vet hvordan hunden vanligvis oppfører seg. Det er du som må fortelle hva som er annerledes, og når du observerte forandring. Det er viktig at veterinæren stiller de rette spørsmålene og observere hunden for raskest mulig å komme fram til hva som er problemet. Er det en sykdom eller er det adferdsproblem? Kunnskap og kommunikasjon er nøkkelord for å finne en løsning. Det er viktig at du som hundeeier er den som har det siste ordet. Det er ditt ansvar at hunden ikke lider unødig. Veterinæren må fortelle deg hvilken mulighet hunden har til å bli frisk, eventuelt om du bør få hjelp med eventuelle adferdsproblemer hos en spesialist på området. En ting er sikkert; dersom en hund har bitt et menneske er det stor mulighet for at den vil kunne gjøre det igjen. Føre var prinsippet er en akseptabel dyrevernmessig løsning, fordi en hund som biter er ikke en lykkelig hund. Respekt for livet innebærer også respekt for døden. Utfordringen er å sørge for at dyrene har det godt mens de er i live uavhengig av hva de holdes for. Vi må sørge for en smertefri avliving - dette er vårt ansvar som forvaltere av dyrene.

Bruksområder
Dyrenes positive virkning på menneskets mentalhygiene kan ikke forsvare et dårlig eller uverdig dyrehold. Problemet angår blant annet dyreeiere som er sosialklienter. Ofte er dette mennesker som verken kan ta vare på seg selv eller dyrene, og det hender at dyreholdet ender opp som dyrevernsaker.
Det er utrolig rørende å se hvordan hjelpehunder passer på sine eiere og gjør at både eier og hund har et meningsfylt liv. Ytterpunktene har vi hos polititjenestehundene. Det er for dem en glede å kunne gjøre den jobben, men det ligger mye trening og tålmodighet bakom. Opplæringen til å skille mellom jobb og fritid er en av utfordringene. Det er nesten ingen grenser for hva du kan trene opp en hund til. Noen læres opp til å finne råte, andre kantareller eller narkotika, levende eller døde mennesker.

Konklusjon
Vårt hold av kjæledyr representerer en konsekvensetisk holdning. Vi føler oss glade og dyrene har en instrumentell verdi for oss, målet rettferdiggjør midlet. Et sted går grensen, vi beveger oss over i pliktetikken, ved grundige overveielser om hva som er unødvendig lidelse for hunden, dette veies opp mot at dyrevelferden skal være optimal og dyrets identitet respekteres. Det er ikke viktig hva de etiske retningene heter, men at vi bruker vår kunnskap, våre følelser og fornuft i omgangen med dyrene. Det som betyr noe for dyrene er ikke hva vi sier, men det vi gjør.

Presentasjon av Torill Malmstrøm
Hun er veterinær utdannet i Bern, Sveits. Hun drev smådyrpraksis i 10 år i Garder i Vestby. Torill satt i avlsrådet for St. Bernhards hund og Berner Sennen hund. Hun var med på å innføre krav om røntgenundersøkelse for å bruke hundene i avl. Hun hadde St. Bernhards hunder inntill hun ble så allergisk at det ikke var mulig lenger, da måtte hun også slutte i klinisk praksis. Torill begynte å jobbe med flate fisk, som kveiteforsker ved Akvaforsk i 5 ½ år. Hun har vært ansatt ved fylkesveterinærkontoret (Statens dyrehelsetilsyn) i Oslo i ca. 10 år, der hun har hatt dyrevernforvaltning som en av hovedansvarsområdene.
Torill har vært med i 7 år som Landbruksdepartementets representant i Rådet for dyreetikk, og har vært generalsekretær i Dyrebeskyttelsen Norge. Nå driver hun et eget firma; Kunnskapsformidling om dyrevelferd og produksjonsetikk. Hun er spesielt opptatt av å få kunnskapen ut til forbrukerne både fra forskning og forvaltning.