(Velg utskriftsvennlig
format)
Norsk Kjøtt kan ikke være bekjent av å tenke
penger og effektivitet foran hensynet til dyrenes behov. Det er
uakseptabelt at slakterier legges ned, slik at dyr må transporteres
over stadig lengre strekninger. Gilde NNS tar ikke hensyn til de
dyrevelferdsmessige aspektene ved omstrukturering av slakteriene
i Nordland fylke. Strategien er ikke i samsvar med dyrevennlig matproduksjon
og dessuten ikke i samsvar med etisk kvalitet på kjøttprodukter,
og forbrukernes ønsker om at dyrene skal ha hatt det bra
mens de levde. Transport av levende dyr påfører dyrene
stress i større og mindre grad. Stressede dyr gir dessuten
dårligere kjøttkvalitet. Vi må sørge for
at dyrene får en minst mulig stresset ferd til døden,
i samsvar med formålet i Forskrift om dyrevern i slakterier:
"
å sikre slaktedyr forsvarlig tilsyn og stell
og hindre at de utsettes for unødig smerte og lidelse".
|
|
I dyrevernloven relaterer dyrevern seg til minstekravet til dyrehold
og representerer den strafferettslige avgrensningen, som omfatter
det å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og
lidelse. Når vi snakker om dyrevelferd omfatter det parametere
som helsetilstand, fysiologiske forhold, atferd og produksjon, som
retter seg mot dyrenes trivsel. Alle parametrene brukt som mål
på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø. Jeg
kaller dette produksjonsetikk, som har mye større betydning
for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav. Vi må
ta dyrevelferd på alvor og respektere dyrene slik at de mestrer
sitt miljø. Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne
dyr, men det fritar oss ikke fra ansvaret fordi de snart ikke lever
lenger! Transporten til slakteriet er en viktig fase i livet for
dyrene i produksjonsprosessen. Hvordan kan vi vite at dyrene ikke
lider eller kan komme til å lide under transporten? Er vi
i tvil bør tvilen komme dyrene til gode. Derfor må
vi ikke la økonomien gå på bekostning av dyrevelferden!
I tillegg til dyrevelferden er det også andre økonomiske
og praktiske aspekter man må huske på. Dyreeier har
ansvar for at dyret leveres til slakteriet på en måte
som gjør at vedkommende får oppgjør for dyret,
dessuten må eier vurdere om dyret er i kondisjon til å
transporteres over så lang strekning ut fra dyrevelferdsaspektet.
Viktige spørsmål i den forbindelse er, om det er sannsynlig
at dyret vil lide utilbørlig under transporten? Vil dyret
være i en dårligere kondisjon som et resultat av transporten?
Slakteriet ønsker ikke at dyrene skal være syke eller
utmattede når de kommer dit. Uegnede slaktedyr gjør
at slakteriet får merarbeid som: langsommere slakting, fordi
de må skjære vekk deler av dyret, eller sørge
for å få destruert døde dyr.
Kvalitet og modning av kjøtt kan beregnes. For best resultat
er det blant annet viktig å ha et topp, ustresset dyr som
råvare. Dyrevelferd påvirker på ulike måter
den videre bearbeiding av kjøttet. Det viktigste tidspunktet
er stress før slakting. Stress utløses av ulike påvirkninger
som gjør at dyret ikke mestrer sin situasjon, dette kan føre
til overanstrengelse og død. Noen av velferdsproblemene er
bloduttredelser, benskader eller benbrudd, varmestress med økt
tørst, kvalme og tap av koordineringsevne. I tillegg kommer
lidelsene til de dyrene som har fått så store påkjenninger
at de har dødd under transporten eller dør under oppstalling
på slakteriet.
Ved endret slakteristruktur blir transportstrekningene stadig lengre.
Marginene for å overholde transporttiden på 8 timer
er allerede ved planlegging overskredet i forslagene til Gilde NNS.
Ved mange ev de planlagte rutene overskrides regelverket. For noen
av de planlagte transportrutene er transporttiden over 11 timer.
I praksis vil det sannsynligvis ta betydelig lengre tid, vanskelige
føreforhold, sjeldne fergeavganger, uforutsette problemer
ved pålasting av dyr og ulike kjørehastigheter for
ulike dyrearter. På vegne av dyrene og deres velferd, kan
vi ikke finne oss i denne merbelastningen. En slik praksis er å
undergrave intensjonene i regelverket, som skal beskytte dyr mot
lidelse. Dette er direkte uakseptabelt.
© Torill Malmstrøm |