Norge er en ledende havbruksnasjon og har derfor et spesielt ansvar for å
ivareta dyrevelferden i havbruksnæringen. Det er ingen tvil om at vi også
i framtida vil ha oppdrettsnæring, men stadig flere er opptatt av at produksjonen
av mat foregår på en etisk forsvarlig og miljøvennlig måte,
de ønsker å kunne foreta valg ut fra hvilke produksjonsforhold
dyrene har levd under, bruk av medikamenter, økologi osv. For at forbrukerne
skal kunne foreta reelle valg må produktene være merket - opphavsdokumentasjon
- viktig i dagens trygg mat debatt.
Dyra kan ikke tale sin egen sak, ikke fortelle om sin egen smerte eller vise
fram sine lidelser fordi de holdes innesperret, mer eller mindre avsondret fra
menneskesamfunnet - de må derfor ha noen talerør - jeg er et av
dem - jeg er veterinær og har vært med i 7 år i Rådet
for dyreetikk, 5 ½ år i Akvaforsk som kveiteforsker,ca 10 år
i forvaltningen med dyrevern og fiskeregelverk ved FV -kontoret i Oslo (Statens
dyrehelsetilsyn). Følelser motiverer oss til å gjøre noe
med det vi mener er galt. Følelser er ikke fornuftens motsetning. Følelser
er ufølsomhetens, tåpelighetens og kynismens motsetninger - nettopp
de egenskaper som truer velferd både for mennesker og dyr.
Heldigvis spør stadig flere om hvilken rett vi har til å frata
dyra muligheten til å føle glede og hvilken rett vi har til å
påføre dem lidelse. Filosofen Jeremy Bentham sa for 250 år
siden: Spørsmålet er ikke om de kan tenke eller om de kan snakke,
men kan de LIDE?
Dyrevern er også i EU-parlamentet et prioritert område og det oppmuntres
til driftsformer der fisken har det godt.
Dyrevern forklares i leksikon som virksomheter for å hindre at dyr lider.
Ut fra dette ser vi også at dyrevern er et tema i mange deler av oppdretterens,
fiskehelsekandidater eller veterinærens hverdag, men det er mange innfallsvinkler
til temaet og det er viktig allerede nå å fastslå at dyr er
dyr, ikke ting og ikke mennesker.
Hvordan blir en ny dyrevernlov til?
Dyrevern ble formelt satt på dagsorden ved at Norge, som en av de første
land i verden, i 1935 fikk vedtatt en dyrevernlov. Gjeldende dyrevernlov ble
vedtatt i 1974, og dyreholdet og kunnskapen om dyrs behov har endret seg mye
på de siste årene. Dette har også politikerne forstått
og de satte i 2001 i gang arbeidet med en ny dyrevernlov. Regjeringen la frem
St.meld. nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd i desember 2002.
Stortinget behandlet meldingen i juni 2003, der det ble fastslått at mål
og strategier i meldingen vil følges opp slik at Norge fortsatt kan være
et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Landbruksministeren fastslo
at en bedring av velferden for dyrene vil og må kreve bl.a. økonomiske
ressurser. Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt,
er at det foreslås en etisk plattform som skal være førende
for våre holdninger til og hold av dyr. Innholdet i den etiske plattformen
er at dyr har egenverdi, dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de
forhold dyrene holdes under samt kunnskapskrav om dyrene. Dyrene har fått
delvis politisk medhold så langt. Det blir spennende å følge
det videre arbeidet frem til ny lov. Politikerne var ikke enige i forslaget
mhp. organiseringen av Dyrevernnemdene, som er foreslått redusert fra
220 med vedtaksmyndighet til 64 rådgivende nemnder.
Om akvatiske dyr i oppdrett er målene: Utvikle gode velferdsindikatorer,
bedre bedøvingsmetoder og styrket fokus på dyrevelferd ved gjennomgang
av eksisterende standarder for produksjonsregulering.
Det er viktig å ha klart for seg forskjellen på dyrevern og dyrevelferd. Dyrevern er brukt i dyrevernloven og relaterer seg til minstekravet til dyrehold og representerer den strafferettslige avgrensningen, som omfatter det å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse. Når vi snakker om dyrevelferd omfatter det parametre som helsetilstand, fysiologiske forhold, atferd og produksjon, som retter seg mot dyrenes trivsel. Alle parametrene brukt som mål på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø, med et annet ord - produksjonsetikk og har mye større betydning for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav. Stortingsmeldingens tittel er derfor meget bra for dyrenes minstekrav.
Etologen Donald Broom er den første professoren i dyrevelferd og hans definisjon på dyrevelferd (1986) er den mest brukte og omtales, som dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø. Hvilke parametere kan gi oss indikasjoner på fiskens velferd?
Hvor vil vi?
Etikk er evnen vi har til å skille rett og galt i vårt forhold til dyr, og våre følelser for dyr motiverer oss for å gjøre noe med det vi mener er galt. Etikken er målestokken, eller det teoretiske grunnlaget for moralen vår. Etikken handler om å ta stilling til skikk og bruk og å vedkjenne oss det vi gjør - veid opp mot fakta og erfaring, og evt. ny kunnskap til enhver tid - for hele tiden å bli bedre. Hva er rett og galt i forholdet til dyrets beste - ikke din egen lommebok eller faglige ambisjoner. Av og til er det faktisk godt og nødvendig dyrevern å avlive et dyr. Idealistenes syn er dessverre ikke alltid forenlig med faglige vurderinger og etisk konklusjon.
Å gi en kort definisjon på dyreetikk er ikke enkelt. Det finnes mange etiske og filosofiske retninger som til sammen kanskje kan si noe om hva dette dreier seg om, men det er viktig å ha noen grunnbegreper klare. Vi må kunne diskutere verdier og respektere dyr for sin egenart og egenverdi som sansende og følende vesener. Menneskene er satt til å forvalte naturen på en forsvarlig måte. Nøkkelord i en holdbar dyreetikk er derfor; empati, fornuft, ansvar og kjærlighet hvor de enkelte situasjoner vurderes etisk, praktisk og faktisk i forhold til konsekvensene for dyret.
Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr. Dyrevernets fundamentale prinsipper bør inkluderes i helsebegrepet som etisk kvalitet i produksjonsprosessen av dyr. Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide? Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra? Vi kan gi dyrene noen alternativer til hvordan de vil holdes, og se hva de velger!
Hva er naturlig?
Naturlig adferd er den måten dyrene oppfører seg på, som
de er sterkt motivert for å gjøre og som når de gjør
det gir dyret en funksjonell tilbakemelding. jfr. Bo Algers. Det er den adferd
en dyrene utfører i sin naturlige miljø (biotop).
Vi er oftest ikke i tvil om når dyrene er redde eller ikke har det bra.
Men der vi er i tvil bør tvilen komme dyrene til gode.
Fisk mangler i tillegg et språk som appellerer til menneskenes umiddelbare medlidenhet - de kan bl.a. ikke skrike - noe vi lett oppfatter som at noen er i nød eller ikke har det bra. Vi sier at fisken har en lav "bambifaktor". Den ser like glad eller sur ut uansett - den appelerer ikke til empati. Evnen til empati er en forutsetning; at vi kan sette oss inn i situasjonen til andre individer - både dyr og mennesker. Andre definisjoner er innlevelse eller "innføling".
De 5 friheter
Brambellkommisjonens (1965) fem friheter; frihet fra sult, tørst og feilernæring,
frihet fra unormal kulde og varme, frihet fra frykt og stress, frihet fra skader
og sykdom, frihet til å utøve normal atferd - setter krav i tillegg
til minimumskravene i dyrevernloven. Vi må medvirke til at dyrenes velferd
er ivaretatt. Om alle krav er oppfylt har vi flere lykkelige fisker!
Alle kravene her har med stress å gjøre - konklusjonen blir
at vi som har ansvar for fisken må sørge for minst mulig stress
for fisken, for at den skal ha det godt, da spiser den og utnytter fôret
optimalt, den holder seg frisk og utvikler seg normalt. Stress er en utslagsgivende
produksjonsfaktor (Eks: Stresset laks gir dårlig rognkvalitet, stressede
pelsdyr gir stressede avkom. Dette gjelder også oss mennesker).
Spenninger mellom dyrevern, næringsinteresser, forskning, forvaltning, politikk og forbrukerinteresser behøver ikke å være uløselige motsetninger.
Hvem har ansvar?
Myndighetene (SDT,MD, Fidir) - samordnet forvaltning må sørge
for regelverksregulerte tiltak <-> GJENSIDIG KOMMUNIKASJON og samarbeid
mellom næring, fiskehelsetjeneste/veterinærer og forvaltning så
tiltakene kan effektiviseres. Kompetanseoverføring er en forutsetning
for å lykkes!
Oppdretter selv må ta ansvar for optimale forhold i eget anlegg og konsekvenser
av dette.
Primærprodusentene er selvfølgelig også opptatt av etikk og dyrevern, og forbrukernes krav til etikk i produksjonen og etisk kvalitet øker.
Her er det vi har en stor oppgave som har fisk i vår varetekt/fangenskap.
Oppdretterne har innskrenket fiskens egne valgmuligheter og må sørge
for at fiskens behov blir best mulig ivaretatt. Dersom vi er i tvil om
fisken har det bra eller ikke må tvilen komme fisken til gode - føre-var
prinsippet. Jfr § 2 i dyrevernloven - fare for unødig lidelse! Fiskehelse
og velferd henger sammen med produksjonsetikken.
Velferd er mestring (= hvordan fisken regulerer sine biologiske funksjoner i
forhold til omgivelsene) av situasjonen fisken lever i og fravær av produksjonssjukdommer,
som deformiteter i ryggrad, hode, gjeller finner og andre organer. Undersøkelser
viser at stressfaktorer som forårsaker slike utviklingsforstyrrelser kan
være ugunstig temperatur, pH og saltinnhold, stråling , forurensing,
høy tetthet, næringsmangler og parasitter. Her komme føre
- var prinsippet. Vi må når vi etterligner naturen også
tenke på de biologiske prosessene. Det er ikke mulig å tøye
naturen utover de biologiske grensene, uten at vi straffes for det.
Fisk i oppdrett er husdyr og det viser seg at tradisjonelle bønders tankegang og praksis er nyttig å ta med seg til fiskeoppdrettssituasjonen.
Dette fører oss til RØKTERNE = DE SOM STELLER FISKEN. Gode røktere er også gull verd, de kjenner fiskens behov og ser når den trives og når det er behov for å gjøre forholdene bedre - de er gode på å lese fiskens adferd. I situasjonen der vi har leppefisk i oppdrettsanlegget er det ikke bare en populasjon fisk å ta vare på, men to. De som lykkes kan kunsten å ta vare på dyrene slik at dyrenes velferd er bra hele tiden, noe som krever kontinuerlig oversikt over det som foregår i merdene, både med oppdrettsfisken og leppefisken.
Biologisk bekjempelse av lakselus med leppefisk stiller andre krav til
oppdretteren - bevisstgjøring men kunnskapen om anleggets lusestatus,
strømforhold, vanntemperatur, dødfiskhåndtering, begroing,
drift av anlegget, røkt av fisken og antall fisk i ulike grupper som
er en forutsetning for å ta beslutning om bekjempelsestrategi, er den
samme.
Ved valg av leppefisk må det erverves kunnskap om leppefiskens behov i
tillegg til laksens behov, slik at samspillet blir optimalt - tålmodighet!
Ved bruk av leppefisk er det ingen tilbakeholdelsestid etter slakting av fisken,
resistensproblematikken minsker og du forebygger luseproblematikken uten legemidler.
Sesongen 2003 har vist at de anlegg som bruker leppefisk ikke har hatt behov
for kjemiske avlusingsmilder/legemidler. De har ikke hatt behov for notskifte,
men bare spylt notveggen -resten har leppefisken ordnet! Det er flere anlegg
i år som bruker leppefisk enn 2002.
Forbrukerne vil vite hvordan dyrene har hatt det og hvilke produksjonsforhold
de har levd under - produksjonsetikk.
Krav til etisk produksjon og etisk kvalitet er økende.
"OPPHAVSDOKUMENTASJON" er et begrep som får stadig større
oppmerksomhet, sammen med kunnskap om hvordan dyret har blitt transportert og
til slutt avlivet. Hva som skjer med kvaliteten etter stress vil andre snakke
om.
Merking gjør forbrukerne i stand til å velge dyrevennlig eller
billig ..
Forbrukerne vil ha informasjon, men kunnskapen de har om dyrenes krav og forhold de lever under er lite imponerende. SIFO rapport med dyrehelsetilsynet som oppdragsgiver.
Forbrukernes oppfatning om næringen etter antibiotikabruk jfr. SIFO - rapport: SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) - rappport 10 -2002- Dyr er ikke bare mat;
Aktuelt i tiden
Nye arter Utvikling av tekniske løsninger i pakt med biologiske
prosesser, bruke erfaring fra torsk, kveite piggvar og steinbit osv. for kunnskapsoverføring
til produksjon av bergyltyngel/settefisk.
Mattilsynet - Trygg mat fra jord og fjord til bord - HELKJEDETENKNING - Ansvaret for…tilsyn med dyrevern og dyrevelferd MEN - Dyr er mer enn mat! Dyrevelferd inngår som en del av ansvarsområdet, MEN ved ressursknapphet MÅ prioriteringen gå på menneskenes trygghet mhp. helse (FOLKEHELSE).
Slik jeg tolker dette er - at nok en gang vil dyrene bli taperne i kampen om kronene. Dyrehelse og dyrevern er nøye knyttet til dyrevelferd og kan ikke skilles. Formålet må være at alle dyr behandles likeverdig, uavhengig om de skal bli mat eller ikke, enten de er produksjonsdyr i vann eller på land, kjæledyr/hobbydyr/underholdningsdyr eller ville dyr. Her har vi en kjempeviktig jobb å gjøre dere!!! Hva med å jobbe for at det skal bli en egen dyrevernetat for alle dyr, som i Sverige fra 01.01.2004. Jeg oppfordrer med dette alle til å påvirke politikerne, som bevilger penger til produksjon og næringsutvikling med den ene hånden og setter de samme myndighetene til å vokte over dyrevelferden med den andre, om å se til Sverige. Veterinærstanden må kommunisere dyrenes behov til politikerne. For øvrig bør tilsynet i henhold til dyrevernloven og regelverket hjemlet i den, forvaltes uavhengig av næringsinteresser.
Sitat fra indianer Høvding Seattle`s tale kalt "den vakreste talen om det vakreste vi har" -holdt i 1854 i Washington: "Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyr var borte, ville mennesket dø av åndelig ensomhet. Alt henger sammen. Alt som rammer jorden, rammer også jordens sønner." Og: "Dette vet vi: Jorden tilhører ikke mennesket. Mennesket tilhører jorden. Alt henger sammen, slik blodet forener familien. Alt henger sammen. Mennesket vevde ikke livet, vi er bare en tråd i veven. Alt vi gjør mot veven gjør vi mot oss selv."
Spenningen mellom menneskenes behov for mat (eller andre bruksbehov) er akseptert på den ene siden og dyrenes interesse for et akseptabelt levesett på den andre. Dersom vi ikke tar hensyn til dette utnytter vi dyrene isteden for å nytte dem. Vi mennesker holder dyr og må dermed oppfylle minstekravene i dyrevernloven. Dyrene har krav på et leveverdig liv uten unødig lidelse.
Respekt for livet innebærer også respekt for døden.
Utfordringen er å sørge for at dyrene har det godt mens de er i
live uavhengig av hva de holdes for og vi må sørge for en smertefri
avliving - dette er vårt ansvar som forvaltere av dyrene.
Hva er et dyreliv verdt? Det er ikke målbart i penger, selv om dette ville
hatt en stor fordel i forbindelse med politisk behandling av ressurser = penger
til dyrevernarbeid. Det eneste forretningsfolk og politikere forstår er
kroner som (dominerende) målestokk. Dette blir et feil perspektiv: Er
dere ikke enige med meg?
-Bedre fiskevelferd
Utfordring 1 - husk at naturens elementer har sin strategi for å
overleve - kunnskapsformidling og kontinuerlig overvåking og forskning
for at vi skal kunne ha muligheten til å følge med og helst ligge
i forkant av luseformeringen.
Eks. Genetisk variasjon i fisken er stor i motstandsevne mot lakselus.
(genestisk korrelasjon er 0,43 jfr. Trygve Gjedrem).
Tiltak avlsarbeid pågår for å øke motstandsevnen.
Utfordring 2 - I forbindelse med opprettelse av Mattilsynet er forvaltningsansvaret for dyrevern på akvatiske dyr lagt til Fiskeridepartementet. Standard for dyrevern og dyrehelse må samordnes med Landbruksdepartementet som hittil har hatt ansvaret for alt dyrevern. - Felles forståelse av dyrenes behov og felles virkelighetsbeskrivelse.
Sluttreplikk!
Vi må drive oppdrettsvirksomheten i harmoni med naturen. Ved bruk av naturens
biologisk sameksistens - er vi med på å forvalte naturressursene
på en etiske forsvarlig, dyrevennlig og miljøvennlig måte.
Det beste med denne løsninger er at den også er økonomisk
lønnsom, som bruk av leppefisk - de fleste tror nemlig at dyrevelferd
må koste mer. Jeg håper skal være en god prognose for bruk
av leppefisk og gi positive signaler om og til næringen framover.
Da kan vi være med på å høste og dyrke havet lengre, men det er fortsatt et kontinuerlig behov for forskning og kunnskapsformidling så vi kan utøve en målrettet forvaltning og være i forkant av mulige negative konsekvenser og minske konflikter om bruk av naturens ressurser - bærekraftig utvikling (prinsippet står fast at grensene for våre inngrep/vår adferd i og belastning av naturen, må være bestemt av naturens evne til å finne tilbake til utgangspunktet).
© Torill Malmstrøm