Mobile slakterier - dyrevennlig matproduksjon

(Velg utstkriftsvennlig format)

Mobile slakterier er en spesialbil som kommer på gården for å avlive dyrene så de slipper å transporteres levende til slakteriet.
Mobile slakterier tar hensyn til de dyrevelferdsmessige aspektene og er et nødvendig og fortreffelig hjelpemiddel i tråd med dyrevennlig matproduksjon.

Norge kan ikke være bekjent av å bare tenke penger og effektivitet uten å ta hensyn til dyrenes behov. Det er uakseptabelt at slakterier legges ned, slik at dyr må transporteres over stadig lengre strekninger.

Dyrevelferdsmessig er det totalt mye bedre å snu transportkjeden, slik at levende dyr slaktes på gården og slakteskrotten fraktes til bearbeiding. Med dagens teknologi står dette ikke på kunnskap men på vilje til å la dyrene få det bedre. Transport av levende dyr påfører dyrene stress i større og mindre grad. Stressede dyr gir dessuten dårligere kjøttkvalitet. Selv om dyr er dyr, ikke ting og ikke mennesker, er det vi som har ansvaret for dyrenes velferd mens de er i live, da må vi sørge for at de får en minst mulig stresset ferd til døden! Formålet med Forskrift om dyrevern i slakterier er: "…å sikre slaktedyr forsvarlig tilsyn og stell og hindre at de utsettes for unødig smerte og lidelse".

Dyrevern er brukt i dyrevernloven og relaterer seg til minstekravet til dyrehold og representerer den strafferettslige avgrensningen, som omfatter det å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse. Når vi snakker om dyrevelferd omfatter det parametere som helsetilstand, fysiologiske forhold, atferd og produksjon, som retter seg mot dyrenes trivsel. Alle parametrene brukt som mål på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø. Jeg kaller dette produksjonsetikk, som har mye større betydning for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav.

Flere "lykkelige dyr" får vi ved å ta dyrevelferd på alvor og respektere dyrene slik at de mestrer sitt miljø. Det er ingen tvil om at dyreeierne er ansvarlige for at dyrenes velferd blir ivaretatt. Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø. Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt. Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov mens de er i live. Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr. De fundamentale prinsipper i dyrevelferd bør inkluderes i helsebegrepet som etisk kvalitet i produksjonsprosessen. Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide? Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra? Er vi i tvil bør tvilen komme dyrene til gode.

Brambellkommisjonens (1965) fem friheter setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven; frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra unormal kulde og varme, frihet fra frykt og stress, frihet fra skader og sykdom samt frihet til å utøve normal atferd. Om de fem friheter er ivaretatt, da har vi et dyrehold der det er god dyrevelferd.

Kvalitet og modning av kjøttet kan beregnes. For best resultat er det blant annet viktig å ha et topp ustresset dyr som råvare. Stresset kjøtt går det ikke an å modne optimalt. Topp kvalitet er det ikke vanskelig å få til, men det krever kunnskap og ressurser. Mobile slakterier er å iverksette dyrevelferd i praksis.

Det er stor interesse for mobile slakterier, der dyrene avlives på gården og slakteskrotten kjøres til et bearbeidingsanlegg eller bearbeides på gårdens slakteri.

Ved endret slakteristruktur blir transportstrekningene stadig lengre, og marginene for å overholde transporttiden på 8 timer er allerede ved planlegging overskredet slik det er i Nord Norge. Transportregelverket er laget for at dyrene ikke skal transporteres i lengre tid enn 8 timer. Om det i utgangpunktet legges opp til transporttider på 12 timer, kan vi ikke finne oss i det på vegne av dyrene og deres velferd. En slik praksis er å undergrave intensjonene i regelverket, som skal beskytte dyr mot lidelse. Dette er direkte uakseptabelt. Lokal bosetting og verdiskapning blir bare festtaler om utviklingen skal fortsette som nå.

I St. meld. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd i kapitel 5.6.2. sies det:

"Med økende offentlige krav begrunnet i hygiene, og ikke minst samordning av regelverket over landegrensene (EØS-avtalen), begynte en sterk strukturrasjonalisering . De fleste små slakteriene forsvant, i motsetning til hva som var tilfelle i for eksempel Tyskland. I mange EU-land er det tradisjon for små slaktebutikker som finnes nærmest i enhver landsby. Disse slakter små kvanta fra nærliggende gårdsbruk, og kjøttet blir omsatt ferskt fra butikken. Det er utformet et eget EØS-regelverk tilpasset denne virksomheten, som er mindre strengt enn for ordinære slakterier.

Næringskomiteen har sagt at de vil opprettholde nødslakteordningen for hele Norge, i Inst.S. nr 226 - 2002-2003: "gjennomgang av regelveket som regulerer håndtering av slaktedyr med tanke på styrket hensyn til dyrevelferd samt sikre en landsdekkende nødslakteordning". Dessuten "Gjennomgang av regelverket som regulerer transport av dyr, spesielt vurdere forberedelser til transport, transporttid og anledning til bruk av stoppesteder" . Næringskomiteens medlemmer fra SV mener at transport av dyr til slakterier og økte transporttider kan være uheldig for dyrene og ønsker derfor "etablering
av flere lokale slakterier, mobile slakterier og gårdsslakterier". I et oppfølgingsnotat om Stortingsmeldingen i oktober ønsker Landbruksdepartementet å stimulere til utvikling av bedre kjøretøy, slik at de tilpasses bedre de enkelt arters behov under transport. Dette mener jeg blir feil satsing, da det må være mye bedre for dyrene at det satses på tilpasning av slaktebiler som kan komme til dyrene på gårdene.

Hjemmeslakting er et håndverk som er truet, fordi all aktivitet skal skje sentralt på store slakterier. Det er viktig å ivareta denne kunnskapen også sett i sammenheng med opprettholdelsen av nødslakteordningen. Dessuten er opprettholdelsen av kunnskapen om slakting på gården viktig i beredskapssammenheng , ved utbrudd av en eventuell smittsom sjukdom og flytting av dyr ikke er tillatt.

Fremdeles dør det altfor mange dyr på vei til slakteriet. Dette er uverdig behandling av dyrene og faktisk dyreplageri. Det er ikke i tråd med dyrevernlovens intensjon. Årsaken til at tallene er stygge og økende er fordi avstanden til slakteriene stadig blir lengre. Grunnen er økonomi! Igjen er det dyrene og deres velferd som ofres for at de store bedriftene skal tjene penger. Det må være lønnsomt å snu transportkjeden fra transport av levende dyr til transport av slakteskrotter. Det er i alle fall ingen tvil om at det ville være det beste for dyrene, i tillegg blir kvaliteten på slaktet mye bedre om dyrene ikke stresses. Mange av de dyrene som ikke dør under transporten vil ha opplevd situasjoner som gjør at slaktet har et dårlig utgangspunkt for å bli en mør biff! Antallet dyr som ikke klarer seg, og årsakene til dette arbeides det med fra både bransje og tilsyn, men det aller beste for dyrene var om de ikke behøvde å transporteres i hele tatt.

© Torill Malmstrøm