DYR ER MYE MER ENN MAT - grunntanker om et verdibasert tilsyn - MATTILSYNET

(Velg utskriftsvennlig format)

Mattilsynet skal ha ansvaret for at norske forbrukere får "Trygg mat fra jord og fjord til bord". Uttrykket kamuflerer at det blant annet er levende dyr og ikke bare råstoff til mat det handler om.

Jeg tolker dette slik at dyrene nok en gang vil bli taperne i kampen om kronene. Dyrehelse og dyrevern er nøye knyttet til dyrevelferd og kan ikke skilles. Mattilsynet skal drive verdibasert tilsyn. I denne sammenheng er det altfor lite markert at tilsynsorganet skal ta hensyn til dyrenes verdi i seg selv, deres egenart og behov. Hvis Mattilsynets arbeid med dyrevern og dyrevelferd skal få tillit, må dette arbeidet prioriteres. Det bør bevilges øremerkede midler til dette formål, ellers er jeg redd dyrene blir salderingsposten. Formålet må være at alle dyr behandles likeverdig, uavhengig om de skal bli mat eller ikke, enten de er produksjonsdyr i vann eller på land, kjæledyr, hobbydyr, underholdningsdyr eller ville dyr.

Min bekymring går på at dyr er mye mer enn mat. Hvem forstår at det er Mattilsynet som skal kontaktes når de har tenkt å importere et dyr eller reise til utlandet med katten eller hunden, bare for å nevne noe. Det jeg, og flere, frykter er at dyrene "drukner" i mat og folkehelse. Det sier seg selv at trygg mat og hensynet til folkehelse, er et viktig ansvarsområde for Mattilsynet, men dyrene som ikke skal bli mat eller klær er også definert som en av oppgavene til Mattilsynet.

Jeg savner tilsyn med dyrevern og dyrevelferd, som er nøye knyttet til dyrehelse. Området dyrevernforvaltning må forankres nå, ellers blir det som alltid en salderingspost. En ensidig vektlegging av folkehelse kan lett gå på bekostning av dyrehelse og dyrenes velferd særlig i tilfeller som ikke har direkte næringsmiddelhygienisk betydning. Dyrevern kan lett bli taperen i kampen om de økonomiske midlene. Dette er verken dyrene, produsentene eller forbrukerne tjent med.

Stortinget behandlet Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd i sommer. Der ble det fastslått at mål og strategier i meldingen vil følges opp slik at Norge fortsatt kan være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Landbruksministeren fastslo også at en bedring av velferden for dyrene vil, og må, kreve bl.a. økonomiske ressurser. Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt, er at det foreslås en etisk plattform som skal være førende for våre holdninger når det gjelder behandling av dyr. Innholdet i den etiske plattformen er at dyr har egenverdi, og at dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forhold dyr holdes under. Meldingen vektlegger dyreeiers kunnskap om dyrene. Politikerne var ikke enige i forslaget mhp. organiseringen av dyrevernnemdene, som er foreslått redusert fra 224 nemnder med vedtaksmyndighet til rådgivende nemnder lik antallet lokalenheter i Mattilsynet. Er det riktig at dyrevernarbeidet skal konkurrere med de andre oppgavene i Mattilsynet?

Noen viktige begreper til påminnelse i denne debatten er:

• Dyrevern defineres som handlinger for å hindre at dyr lider.
• Empati er en forutsetning for at vi kan sette oss inn i livssituasjoner til andre individer - både dyr og mennesker.
• Dyreetikk er evnen vi har til å skille rett og galt i vårt forhold til dyr. Våre følelser for dyr motiverer oss for å gjøre noe med det vi mener er galt.
  

Det er ingen tvil om at dyreeierne er ansvarlige for at dyrenes velferd blir ivaretatt. Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø. Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt. Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov mens de er i live. Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne dyr. De fundamentale prinsipper i dyrevelferd bør inkluderes i helsebegrepet som etisk kvalitet i produksjonsprosessen. Hvordan kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide? Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra? Er vi i tvil bør tvilen komme dyrene til gode.

På toppen av det hele er det foreslått i Statsbudsjettet at store deler av Mattilsynet skal finansieres gjennom avgifter. Det er for eksempel kostnader til dyrevern, overvåking av alvorlige smittsomme dyresykdommer og veterinærberedskap. Her har heldigvis Stortinget satt ned foten! Forbrukerne og næringsaktørene bør ikke belastes økonomisk for statens generelle forpliktelser. Det er viktig å videreføre den gode dyrehelsen og styrke dyrevelferden uavhengig av trygg mat.

Hvordan skal vi forbrukere sikre oss at vi kan stole på at dyreholdet er etisk forsvarlig i Norge?
Her har alle som er opptatt av etisk dyrehold og dyrenes velferd mens de er i menneskenes varetekt en kjempeviktig jobb å gjøre. Det bør opprettes en egen dyrevernetat eller dyrevelferdsetat for alle dyr, slik som i Sverige! "Djurskyddsmyndigheten" opprettes der fra 01.01.2004. Utslagsgivende ble svenske erfaringer med at dyrevernlovens regelverk måtte vike for forhold som hadde med økonomi og produksjonsteknikk å gjøre. Denne problematikken skiller seg vel ikke fra vår? Dette ville bidra til å høyne status på dyrespørsmål og sikre etterlevelse av dyrevernregelverket. Må vi gjøre de samme dyrekjøpte erfaringene som Sverige på dyrenes bekostning? Det er lov å være optimist og håpefull på dyrenes vegne. I Sverige tok det over 20 år.

Jeg oppfordrer med dette politikerne som bevilger penger til produksjon og næringsutvikling med den ene hånden, og setter de samme myndighetene til å vokte over dyrevelferden med den andre, om å se til Sverige. Forøvrig bør tilsynet i henhold til dyrevernloven og regelverket hjemlet i den, forvaltes uavhengig av næringsinteresser.

© Torill Malmstrøm