Mattilsynet skal være operativt fra 01.01.2004,
med alle forvaltningsoppgavene fra Statens dyrehelsetilsyn, Statens
næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsyn,
Statens landbrukstilsyn og deler av Fiskeridirektoratets kontrollverk.
At Mattilsynet skal ha ansvaret for maten ligger i navnet, men at
Mattilsynet også skal ha ansvaret for tilsyn med dyrevern og
dyrevelferd er ikke åpenbart for alle og enhver. Her kreves
det en meget sterk markedsføring.
Dyr er ikke bare matproduserende dyr. Mattilsynet skal ha ansvaret
for alle dyr, og dyrevelferd inngår som en integrert del av
ansvarsområdet. Ved ressursknapphet skal prioriteringen gå
på menneskenes trygghet mhp. helse (folkehelse).
Jeg tolker dette slik at dyrene nok en gang vil bli taperne i kampen
om kronene. Dyrehelse og dyrevern er nøye knyttet til dyrevelferd
og kan ikke skilles. Mattilsynet skal drive verdibasert tilsyn.
I denne sammenheng er det altfor lite markert at tilsynsorganet
skal ta hensyn til dyrenes verdi i seg selv, deres egenart og behov.
Hvis Mattilsynets arbeid med dyrevern og dyrevelferd skal få
tillit, må dette arbeidet prioriteres. Det bør bevilges
øremerkede midler til dette formål, ellers er jeg redd
dyrene blir salderingsposten. Formålet må være
at alle dyr behandles likeverdig, uavhengig om de skal bli mat eller
ikke, enten de er produksjonsdyr i vann eller på land, kjæledyr,
hobbydyr, underholdningsdyr eller ville dyr.
Min bekymring går på at dyr er mye mer enn mat.
Hvem forstår at det er Mattilsynet som skal kontaktes når
de har tenkt å importere et dyr eller reise til utlandet med
katten eller hunden, bare for å nevne noe. Det jeg, og flere,
frykter er at dyrene "drukner" i mat og folkehelse. Det
sier seg selv at trygg mat og hensynet til folkehelse, er et viktig
ansvarsområde for Mattilsynet, men dyrene som ikke skal bli
mat eller klær er også definert som en av oppgavene
til Mattilsynet.
Jeg savner tilsyn med dyrevern og dyrevelferd, som er nøye
knyttet til dyrehelse. Området dyrevernforvaltning må
forankres nå, ellers blir det som alltid en salderingspost.
En ensidig vektlegging av folkehelse kan lett gå på
bekostning av dyrehelse og dyrenes velferd særlig i tilfeller
som ikke har direkte næringsmiddelhygienisk betydning. Dyrevern
kan lett bli taperen i kampen om de økonomiske midlene. Dette
er verken dyrene, produsentene eller forbrukerne tjent med.
Stortinget behandlet Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd
i sommer. Der ble det fastslått at mål og strategier
i meldingen vil følges opp slik at Norge fortsatt kan være
et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd. Landbruksministeren
fastslo også at en bedring av velferden for dyrene vil, og
må, kreve bl.a. økonomiske ressurser. Det mest gledelige
med meldingen og behandlingen så langt, er at det foreslås
en etisk plattform som skal være førende for våre
holdninger når det gjelder behandling av dyr. Innholdet i
den etiske plattformen er at dyr har egenverdi, og at dyreeier er
ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forhold dyr holdes under.
Meldingen vektlegger dyreeiers kunnskap om dyrene. Politikerne var
ikke enige i forslaget mhp. organiseringen av dyrevernnemdene, som
er foreslått redusert fra 224 nemnder med vedtaksmyndighet
til rådgivende nemnder lik antallet lokalenheter i Mattilsynet.
Er det riktig at dyrevernarbeidet skal konkurrere med de andre oppgavene
i Mattilsynet?
Noen viktige begreper til påminnelse i denne debatten
er:
- Dyrevern defineres som handlinger for å hindre at dyr
lider.
- Empati er en forutsetning for at vi kan sette oss inn i livssituasjoner
til andre individer - både dyr og mennesker.
- Dyreetikk er evnen vi har til å skille rett og galt i
vårt forhold til dyr. Våre følelser for dyr
motiverer oss for å gjøre noe med det vi mener er
galt.
Det er ingen tvil om at dyreeierne er ansvarlige for at dyrenes
velferd blir ivaretatt. Dyrevelferd handler om dyrenes daglige levestandard
og hvordan de i enhver situasjon greier å mestre sitt miljø.
Det handler om at dyrene ikke skal stresses og påføres
eventuelle produksjonssykdommer mens de er i menneskenes varetekt.
Dyrene skal få tilfredsstilt flest mulige naturlige behov
mens de er i live. Dyrenes trivsel er en forutsetning for sunne
dyr. De fundamentale prinsipper i dyrevelferd bør inkluderes
i helsebegrepet som etisk kvalitet i produksjonsprosessen. Hvordan
kan vi vite at dyrene ikke lider eller kan komme til å lide?
Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra? Er vi i tvil
bør tvilen komme dyrene til gode.
På toppen av det hele er det foreslått i Statsbudsjettet
at store deler av Mattilsynet skal finansieres gjennom avgifter.
Det er for eksempel kostnader til dyrevern, overvåking av
alvorlige smittsomme dyresykdommer og veterinærberedskap.
Her har heldigvis Stortinget satt ned foten! Forbrukerne og næringsaktørene
bør ikke belastes økonomisk for statens generelle
forpliktelser. Det er viktig å videreføre den gode
dyrehelsen og styrke dyrevelferden uavhengig av trygg mat.
Hvordan skal vi forbrukere sikre oss at vi kan stole på
at dyreholdet er etisk forsvarlig i Norge?
Her har alle som er opptatt av etisk dyrehold og dyrenes velferd
mens de er i menneskenes varetekt en kjempeviktig jobb å gjøre.
Det bør opprettes en egen dyrevernetat eller dyrevelferdsetat
for alle dyr, slik som i Sverige! "Djurskyddsmyndigheten"
opprettes der fra 01.01.2004. Utslagsgivende ble svenske erfaringer
med at dyrevernlovens regelverk måtte vike for forhold som
hadde med økonomi og produksjonsteknikk å gjøre.
Denne problematikken skiller seg vel ikke fra vår? Dette ville
bidra til å høyne status på dyrespørsmål
og sikre etterlevelse av dyrevernregelverket. Må vi gjøre
de samme dyrekjøpte erfaringene som Sverige på dyrenes
bekostning? Det er lov å være optimist og håpefull
på dyrenes vegne. I Sverige tok det over 20 år.
Jeg oppfordrer med dette politikerne som bevilger penger til produksjon
og næringsutvikling med den ene hånden, og setter de
samme myndighetene til å vokte over dyrevelferden med den
andre, om å se til Sverige. Forøvrig bør tilsynet
i henhold til dyrevernloven og regelverket hjemlet i den, forvaltes
uavhengig av næringsinteresser.
© Torill Malmstrøm
|